Folkemord | Bildegalleri

Adolf Hitler hilser på Ante Pavelic. Pavelic var lederen av Den uavhengige staten Kroatia, en stat opprettet av aksemaktene i 1941. Bildet er tattt 9. juni 1941, Pavelic var på statsbesøk. Foto: PD

Foto: soylentgreen23, flickr.

Bygningen i Wannsee der beslutningen om å utrydde Europas jøder ble tatt i januar 1942. Foto: www.scrapbookpages.com

Tysk sivilbefolkning tvinges til å se resultatet av nazistenes utryddelser. Foto: ukjent

Fra en sykkeltur for medlemmer av sionistiske ungdomsorganisasjoner, Vilnius 5. mai 1920. Foto: www.eilatgordinlevitan.com

Berlin 1918, året da Tyskland kapitulerte etter 1. verdenskrig. Foto: ukjent

Propagandaplakat for NSDAP.

Bankkrise i Tyskland, 1931. Foto: www.bundesarchiv.de

Opprettelsen av Weimarrepublikken, Berlin. Foto: ukjent

Hermann Göring i front til venstre, Adolf Hitler bak, under en Nazi-mønstring i Nürnberg 1928. Foto: PD

Hitler mottar Riksdagens hyllest etter annekteringen av Østerrike i mars 1938. Foto: PD

Under boikottaksjonen mot jødiske kjøpmenn i april 1933 vokter to SA-medlemmer inngangen til en skinnbutikk. På skiltet står det: "Ingen respektable tyskere handler her." Foto: PD

SS avvikler gettoen i Krakow. Foto: PD

Suppekjøkken i Łódź getto. Foto: Holocaust Memorial Day Trust

Opprøret i gettoen i Warsawa blir nedkjempet. Foto: PD, USHMM

Et medlem av Einsatzgruppe D dreper en jødisk mann ved en massegrav i Vinnitsa, Ukraina i 1942. Foto: PD

Nazistene brukte bileksos (CO) og zyklon b i sine masseutryddelser. Foto: Ukjent

Auschwitz Birkenau er oppført på UNESCOs verdensarvliste og står som et av de mest symboltunge monumentene over nazistenes utryddelser. Foto: HL-senteret

Seleksjon, togstasjonen i Auschwitz. SS-soldater bestemte hvem som skulle gasses i hjel og hvem som skulle drepes ved tvangsarbeid (Vernichtung durch Arbeit). Foto: PD, USHMM

Dødsmarsj fra Dachau. Foto: © H.E.A.R.T www.HolocaustResearchProject.org

Brandenburger Tor ved krigens slutt. Foto: http://www.tatsachen-ueber-deutschland.de/en/history

Frigjøringen av Dachau. Foto: http://www.scrapbookpages.com

Amerikanske soldater inspiserer krematoriet ved Flossenburg konsentrasjonsleir. Foto: ukjent

Checkpoint Charlie under den kalde krigen. Foto: ukjent

Murens fall og gjenforening av Tyskland, 1989. Foto: http://www.tatsachen-ueber-deutschland.de/en/history

Ansiktet til en tysk mann blir målt som en del av en raseundersøkelse ved Kaier Wilhelm Instituttet for Antropologi en gang mellom 1933 og 1939. Foto: USHMM.

Bokomslag til den antisemittiske boken Den evige jøde, utgitt i Tyskland i 1937. Bildet viser flere antisemittiske forestillinger: Jøden framstilles som stygg, med stor og krum nese. Han holder deler av Russland under armen, et uttrykk for forestillingen om at kommunismen var en jødisk sammensvergelse. I den andre hånden holder han blodige penger, noe som spiller på forestillingen om jødene som pengegriske. Pisken er et tegn på forestillingen om at jødene vil kontrollere verden. Foto: ukjent.

Heinrich Luitpold Himmler, sjef for SS fra 1929. Dette bildet er antakelig fra omtrent samme tid. Foto: ukjent.

Uniformslue for SS med dødningehode. Foto: Rama.

Kart brukt for å vise definisjonene av folk av "tysk blod", jøder og halvjøder ifølge Nürnberg-lovene. Personer med tre eller fire besteforeldre som var jøder, ble definert som jøder (svarte sirkler).

Brennende synagoge under Novemberpogromen (Kystallnatten) natt til 10. november 1938.

Sommeren 1939 la skipet SS St. Louis fra kai i Hamburg med nærmere 1000 jødiske flyktninger ombord.

Familien Heldenmuth går om bord i SS St. Louis for å flykte fra Tyskland, sommeren 1939.

To kvinner ser ut av koøyet på skipet SS St. Louis, på vei inn mot havnen i Havana, Cuba i 1939.

Tyske tropper paraderer gjennom Warszawa 5. oktober 1939 for å feire erobringen av Polen. Foto: Hugo Jaeger.

Hovedporten i Auschwitz Birkenau. I 1944 anla nazistene jernbanelinje inn i leiren. Foto: Peder Nustad.

Zyklon B eller blåsyregass i fast form. Pelletsene løses opp i kontakt med oksygen og går over i sin dødelige gassform. Foto: ukjent.

Partisanere fotografert en gang mellom 1942-1944 av Faye Schulman.

Bygård antent av nazistiske soldater i forsøket på å slå ned opprøret i gettoen i Warszawa mellom 19. april og 16. mai 1943. Foto: ukjent.

Frigitte slavearbeidere i Altenkirchen, Tyskland, mars 1945. På bildet samler de sammen eiendelene sine og venter på å bli evakuert. Foto: ukjent.

Fra en rettsakene etter 2. verdenskrig mot lederne for Einsatzgruppene.

Hermann Göring i vitneboksen under Nürnbergprosessen. Foto: US myndigheter.

Elias Lasnik og Adolf Gorwitz arbeidet som blikkenslagere. Begge to var imidlertid uten svennebrev. Blikkenslagerlauget godkjente svenneprøver, og det var vanskelig for jøder å bestå prøven. Elias Lasnik drev verksted her i Brogaten 6 fra 1933 (se bildet). Begge ble drept i Auschwitz.
Kilde: E Søbye (2005)
Foto: Oslo Bymuseum

Bildet viser tsjekkiske flyktningebarn som kom til Norge med Nansenhjelpen i 1939. Foto: arbark.no

I 1920-årene verserte det en forholdsvis intens debatt i norske medier omkring den jødiske slaktemetoden.

I 1903 åpnet Leopold Goldfarb en egen klesbutikk for herrer i Strandgaten i Bergen. Bygningen gikk tapt i den store «Bergensbrannen» i 1916, men Leopold gjenopptok driften i andre lokaler. Etter at han døde i 1933, fortsatte hans kone Sonja forretningsdriften. Under krigen lyktes det henne og de to døtrene deres å flykte til Sverige, mens sønnen kom seg over til England. Sonja var den eneste av dem som vendte tilbake til Bergen. Goldfarbs forretning eksisterer fremdeles i Bergen under samme navn.
Foto: Wergelands barn (2001), Norsk Folkemuseum

Tyske soldater paraderer på Torgallmenningen i 1940. Foto: Bergen Byarkiv

Leon Bodd var aktiv i motstandskampen. Foto: p. e.

I alt 20 jøder fra Bergen ble deportert til Auschwitz og tatt livet av vinteren 1942-43. 10 av dem bodde i Møhlenpris-området, deriblant den 29 år gamle butikkansatte Harry Hirsch Scheer (i Wolffsgate 5). Hvert år arrangeres det fakkeltog fra Møhlenpris skole den 26. november (se bildet), datoen for deportasjonen med D/S Donau. Det utgis også en årlig pris i Håkon Laksovs navn.
Kilder: ba.no (2007) og A Lyngvi (2005)
Foto: ba.no, Skjalg Ekeland

Da statspolitiet ble dannet med basis i det gamle overvåknings- og utrykningspolitiet i 1941, fikk Karl Alfred Marthinsen stillingen som øverste leder. Marthinsen hadde således kommandoen under gjennomføringen av aksjonen mot jødene i Norge. Den omfattende rapporten han skrev i kjølvannet av aksjonen, vitner om et godt utført oppdrag.
Marthinsen var kjent som en torturist og stod høyt på hjemmefrontens likvidasjonsliste. Han ble likvidert i Blindernveien 2. februar 1945. Drapet førte til omfattende represalier fra tyskerne og NS, og 29 personer ble dømt til døden og henrettet på grunn av dette.
Kilde: norgeslexi.com (2007)
Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Foto: Scanpix

Familien Lasnik bodde her i første etasje i Hertzbergs gate 7 på Majorstua. I familien Lasnik ble foreldrene og to av døtrene drept. Kilde: E Søbye (2005) Foto: Siri Boquist

Eksemplar av "Spørreskjema for jøder i Norge", utfylt 16. november 1942 av 15 år gamle Kathe Lasnik. Kathe ble drept i Auschwitz to uker senere.

Falstad konsentrasjonsleir under okkupasjonen av Norge. Foto: falstadsenteret.no

Agnes Wilhelmsen (til venstre) og hennes døtre Alfhild Bonnevie (midten) og Agnes Vava Follestad (til høyre) var blant de mange som risikerte livet ved å hjelpe jøder å flykte høsten 1942. Foto: Privat eie

Klokka 14:55 den 26. november 1942 la skipet Donau fra kai i Oslo med 532 jøder om bord. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Dobrakke i Auschwitz. Foto: Peder Nustad

Liv Bodd fra Fjellhamar utenfor Oslo ble sammen med sin tvillingbror Bjørn drept i Auschwitz 16 år gammel. Foto: Våre falne

Minnesmerke på Akershuskaia, der DS Donau la fra kai 26. november med 532 jøder om bord. Ytterligere tre deportasjonstransporter gikk herfra i løpet av vinteren 42-43. Foto: HL-senteret

Knut Rød under rettssaken i 1948. Foto: Scanpix

Minnestedet Auschwitz Birkenau. Foto: Peder Nustad