Mange vanlige folk deltok i massedrapene i Rwanda i 1994. Drapsmennene kom fra alle deler av samfunnet. Mange barn og en del kvinner deltok også.
Det vanligste drapsvåpenet var macheter. Å drepe noen med machete krever som regel flere slag. Ofte var det dermed flere mennesker som bidro i drapet på hver enkelt. Mennesker ble også begravd levende, partert eller brent til døde. I tre måneder var Rwanda preget av blodbad.
Media og myndighetene
Radio spilte en vesentlig rolle for å hisse folk til vold mot hutuer. I sendingene til den private Radio Télévision Libre des Mille Collines (RTLM) oppfordret programlederne folk til å "gjøre jobben ferdig", "rense skogen", "fjerne kakerlakkene". Alt var kodeord for å drepe tutsier.
Myndighetene spilte også en viktig rolle i folkemordet. De sørget for våpen og transport, leverte lister over ofre og tok hånd om etterlatte eiendeler.
De som var motstandere av nedslaktingene, holdt det for seg selv. De var redde for å bli drept selv. Som i Hitlers Europa under 2. verdenskrig var det svært få som protesterte
