Bildet viser tsjekkiske flyktningebarn som kom til Norge med Nansenhjelpen i 1939. Foto: arbark.no

I 1920-årene verserte det en forholdsvis intens debatt i norske medier omkring den jødiske slaktemetoden.

Elias Lasnik og Adolf Gorwitz arbeidet som blikkenslagere. Begge to var imidlertid uten svennebrev. Blikkenslagerlauget godkjente svenneprøver, og det var vanskelig for jøder å bestå prøven. Elias Lasnik drev verksted her i Brogaten 6 fra 1933 (se bildet). Begge ble drept i Auschwitz.
Kilde: E Søbye (2005)
Foto: Oslo Bymuseum

I 1903 åpnet Leopold Goldfarb en egen klesbutikk for herrer i Strandgaten i Bergen. Bygningen gikk tapt i den store «Bergensbrannen» i 1916, men Leopold gjenopptok driften i andre lokaler. Etter at han døde i 1933, fortsatte hans kone Sonja forretningsdriften. Under krigen lyktes det henne og de to døtrene deres å flykte til Sverige, mens sønnen kom seg over til England. Sonja var den eneste av dem som vendte tilbake til Bergen. Goldfarbs forretning eksisterer fremdeles i Bergen under samme navn.
Foto: Wergelands barn (2001), Norsk Folkemuseum

Tyske soldater paraderer på Torgallmenningen i 1940. Foto: Bergen Byarkiv

Leon Bodd var aktiv i motstandskampen. Foto: p. e.

I alt 20 jøder fra Bergen ble deportert til Auschwitz og tatt livet av vinteren 1942-43. 10 av dem bodde i Møhlenpris-området, deriblant den 29 år gamle butikkansatte Harry Hirsch Scheer (i Wolffsgate 5). Hvert år arrangeres det fakkeltog fra Møhlenpris skole den 26. november (se bildet), datoen for deportasjonen med D/S Donau. Det utgis også en årlig pris i Håkon Laksovs navn.
Kilder: ba.no (2007) og A Lyngvi (2005)
Foto: ba.no, Skjalg Ekeland

Foto: Scanpix

Da statspolitiet ble dannet med basis i det gamle overvåknings- og utrykningspolitiet i 1941, fikk Karl Alfred Marthinsen stillingen som øverste leder. Marthinsen hadde således kommandoen under gjennomføringen av aksjonen mot jødene i Norge. Den omfattende rapporten han skrev i kjølvannet av aksjonen, vitner om et godt utført oppdrag.
Marthinsen var kjent som en torturist og stod høyt på hjemmefrontens likvidasjonsliste. Han ble likvidert i Blindernveien 2. februar 1945. Drapet førte til omfattende represalier fra tyskerne og NS, og 29 personer ble dømt til døden og henrettet på grunn av dette.
Kilde: norgeslexi.com (2007)
Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Familien Lasnik bodde her i første etasje i Hertzbergs gate 7 på Majorstua. I familien Lasnik ble foreldrene og to av døtrene drept. Kilde: E Søbye (2005) Foto: Siri Boquist

Eksemplar av "Spørreskjema for jøder i Norge", utfylt 16. november 1942 av 15 år gamle Kathe Lasnik. Kathe ble drept i Auschwitz to uker senere.

Falstad konsentrasjonsleir under okkupasjonen av Norge. Foto: falstadsenteret.no

Agnes Wilhelmsen (til venstre) og hennes døtre Alfhild Bonnevie (midten) og Agnes Vava Follestad (til høyre) var blant de mange som risikerte livet ved å hjelpe jøder å flykte høsten 1942. Foto: Privat eie

Dobrakke i Auschwitz. Foto: Peder Nustad

Klokka 14:55 den 26. november 1942 la skipet Donau fra kai i Oslo med 532 jøder om bord. Foto: Norges Hjemmefrontmuseum

Liv Bodd fra Fjellhamar utenfor Oslo ble sammen med sin tvillingbror Bjørn drept i Auschwitz 16 år gammel. Foto: Våre falne

Intendant på Berg fangeleir, Alf Kjølner, sørget for at Tønsberg Ekviperings varebeholdning ble solgt til Emil Kjølner A/S for 6356 kr. Emil Kjølner A/S utviklet seg etter hvert til Adelstenkonsernet. Eieren, Isaac Plesansky, ble drept i Auschwitz. Kilde: D R Fosnes (2006) Foto: frimerkehuset.no

Knut Rød under rettssaken i 1948. Foto: Scanpix

Minnesmerke på Akershuskaia, der DS Donau la fra kai 26. november med 532 jøder om bord. Ytterligere tre deportasjonstransporter gikk herfra i løpet av vinteren 42-43. Foto: HL-senteret

Minnestedet Auschwitz Birkenau. Foto: Peder Nustad