I 1977 ble alle barn som ikke ble ammet, tatt fra foreldrene sine og fikk varig omsorg av kvinnelige medlemmer av Røde Khmer. Grunnen til dette var at mødrene skulle kunne jobbe mer effektivt.

Gutter på min alder (11) og eldre ble tatt med til en beliggenhet i skogen som het Lbaeyk Prey. Vi var over 100 gutter til sammen. Oppgaven vår var å plante ris. 20 væpnede Røde Khmer-soldater i 20-årene hadde tilsyn med oss.

Mange av oss savnet foreldrene våre veldig. Noen av oss gråt av og til av sorg; Røde Khmer-soldatene slo dem med kjepper til de sluttet å gråte.

En måned etter at vi hadde begynt å arbeide ved Lbaeyk Prey fikk vi tillatelse til å besøke foreldrene våre i Lbaeuk. Noen av foreldrene brast i gråt ved synet av sønnene sine.

Faren min fortalte at han hadde blitt tildelt oppgaven å fange fisk til den felles spisesalen i landsbyen. Det var forbudt for ham og kona hans å spise noe av fisken selv.  Brødrene og søstrene mine hadde blitt fraktet andre steder og var ikke hjemme.

Besøket varte i flere timer. Etterpå returnerte jeg til Lbaeuk Prey. Jeg  så aldri familien min igjen.

---

Utdraget er hentet fra Totten, Parsons & Charry (2004). Century of Genocide: Critical essays and Eyewitness accounts.