De fleste som ble forfulgt for homofil praksis var menn, selv om også lesbisk praksis var forbudt. I all hovedsak var det menn som ble satt i konsentrasjonsleir fordi de var homofile, men nazistenes forfølgelser gikk også ut over lesbiske kvinner.
I det nazistiske regimet var kvinnenes fremste oppgave å føde barn. I og med at lesbiske forhold ikke resulterer i barnefødsler ble homofile kvinner betraktet som en indre trussel mot folkefellesskapet. Lesbiske kvinner ble imidlertid oftere forfulgt og arrestert som asosiale enn som homofile. I razziaer der nazistene angrep homofiles kulturelle møteplasser, ble både kvinner og menn arrestert.
Legning og praksis
Homofil legning er ikke noe et menneske velger å ha eller ikke ha, men det var ikke selve legningen som var hovedgrunnen til nazistenes forfølgelse av homofile. Mennesker som var mistenkt for å være homofile ble arrestert og forhørt på basis av sin legning, men det var hovedsakelig oppførsel og praksis som førte til at de ble sendt til konsentrasjonsleire.
Innenfor Gestapo ble det opprettet en egen avdeling for bekjempelse av homoseksualitet og fosterfordrivelse (abort). Det var ingen tilfeldighet at homofili og abort ble satt i sammenheng på denne måten siden begge deler var med på å begrense ariske barnefødsler. At homofili og abort ble betraktet som nært beslektede forbrytelser illustrerer motivet bak forfølgelsen av homofile, nemlig rasehygiene.
Ikke utryddelse
I henhold til det nazistiske verdensbilde skulle homoseksualitet utryddes fra Det tredje riket. Det var imidlertid fenomenet som skulle fjernes, og ikke nødvendigvis de enkelte homofile. Dette henger sammen med at den nazistiske politikken overfor homofili var basert på homofil legning kunne endres ved hjelp av propaganda, omskolering og straff. De som ble grepet i gjentatt homofil praksis ble straffet hardt.
