Avnazifisering

Etter at Tyskland hadde overgitt seg, ble landet okkupert og inndelt i fire soner. USA, Sovjetunionen, Storbritannia og Frankrike fikk kontroll over hver sin sone. Hovedstaden Berlin ble delt på samme måte. Hvert land håndterte til å begynne med avnazifiseringen av sin sone på sitt vis.

Store deler av den tyske befolkningen hadde støttet det nazistiske diktaturet, krigføringen og jødeutryddelsen. Som en del av avnazifiseringen skulle alle som hadde deltatt aktivt i den nazistiske systemet, fjernes fra offentlige stillinger og verv. Dette programmet ble imidlertid aldri fullstendig gjennomført, og et stort antall tidligere nazister og massemordere hadde offentlige verv og høye stillinger fram til de gikk av med pensjon.

I den nazistiske staten ble det stilt krav til alle medlemmer av forvaltningen om å være nazister. Innenfor RSHA vekslet medlemmene mellom skrivebordsarbeid på et kontor, og aktiv deltakelse ved fronten. Denne måten å organisere staten på førte til at en usedvanlig stor andel av statsapparatet hadde begått forbrytelser i krigsårene. Men hva skulle man gjøre med alle disse menneskene etter 1945? Ønsket om å forfølge og straffe krigsforbrytere kolliderte med behovet for en fungerende statsforvaltning. Om alle som hadde vært nazister, skulle sies opp, ville det ikke vært nok tilgjengelige mennesker til å fylle de nødvendige stillingene.

Mange mente at selv overbeviste nazister ikke lenger utgjorde noen fare for demokratiet, fordi de nå var tvunget til å forholde seg til en demokratisk statsorganisasjon. Tanken var at mennesker som hadde vært farlige innenfor et nazistisk system, nå ble kontrollert av de demokratiske institusjonene og derfor ikke nødvendigvis måtte sies opp fra statlige stillinger. I tillegg hadde Vest-Tyskland under den kalde krigen behov for en elite som var klart antikommunistisk.

Det relativt høye antallet nazister i den tyske statsforvaltningen førte fra slutten av 1960-tallet til heftig debatt i Vest-Tyskland. Staten ble sterkt kritisert for ikke å ha tatt et ordentlig oppgjør med nazistene. Blant annet ble det arrangert store studentdemonstrasjoner.