Jødisk motstand

Europeiske jøder var nazistenes fremste offergruppe, men de var, i likhet med andre forfulgte grupper, ikke passive ofre. Motstandsarbeid og kamp for å unngå utryddelse, foregikk over hele Europa.

Partisaner
I Øst-Europa ble det dannet partisangrupper som drev geriljakrig mot de tyske styrkene. En del partisangrupper tillot ikke jødiske landsmenn å delta, og i disse tilfellene ble det dannet egne jødiske geriljagrupper. Også kvinner, jødiske og ikke-jødiske, deltok i partisanvirksomheten.

I Frankrike var det et betydelig jødisk innslag i motstandsbevegelsen. Dette var en av forutsetningene for at det lyktes å redde en stor andel av de franske jøder (3/4).

Opprør i Warszawa-gettoen
I løpet av noen får måneder i 1943 ble omkring 265 000 personer fra Warszawa-gettoen deportert til Treblinka. De ble drept den dagen de kom fram. De som ennå var igjen i gettoen forsto nå hva som ville skje med samtlige innbyggere i gettoen, og bestemte seg for å gå til væpnet motstand. Opprøret i Warszawa-gettoen ble iverksatt 19. april 1943. Innbyggerne hadde klart å smugle inn et begrenset antall våpen, men var fullstendig underlegne de tyske styrkene både når det gjaldt bemanning og våpen. De tyske styrkene brant ned eller sprengte de bygningene der det befant seg motstandsfolk. Likevel klarte opprørerne å holde stand mot overmakten i nesten en måned. Opprøret tok først slutt da hele gettoen var omgjort til en stor ruin.

Opprør i leirene
De jødiske fangene i utryddelsesleirene visste at de var ment å skulle dø, og de fleste hadde sett koner, menn, kjærester eller barn bli drept. Å gå til opprør inne i en utryddelsesleir, mot væpnede vakter har små sjanser for å lykkes, men på den annen side hadde mange allerede mistet alt de hadde kjært og så dette som absolutt siste mulighet. Jødiske fanger sto bak opprør i utryddelsesleirene Treblinka, Sobibor og Auschwitz.

Opprørerne i Treblinka var inspirert av opprøret i Warszawa-gettoen, som de hadde blitt fortalt om av nylig ankomne fanger. Opprøret ble slått ned av tyske styrker, og mange av opprørerne, inkludert lederne, ble drept. Likevel klart så mange som 200 personer å rømme og søke tilflukt i de omkringliggende skogene. Omtrent 20 av disse unngikk å bli fanget igjen.

Høsten 1944 samarbeidet jødiske og sovjetiske fanger om å sprenge et av krematoriene i Auschwitz i luften. Dette førte til at så mange som 600 fanger forserte gjerdene og var på vei ut av leiren. Samtlige ble imidlertid enten fanget eller drept under flukten.

I januar 1945, kun kort tid før leiren ble befridd av sovjetiske styrker, ble fire unge kvinner hengt i Auschwitz, i påsyn av de andre fangene. De var anklaget for å ha skaffet dynamitten til å sprenge krematoriet. Til tross for hard tortur røpet de ikke navnet på noen av de andre involverte.