Utryddelsesleirene var konsentrasjonsleire, men med et annet formål enn de øvrige fangeleirene. I fangeleirene ble fangene mishandlet og sultet, ofte til de døde av det. Fangene ble tvunget til slavearbeid, som regel ekstremt tungt, ofte meningsløst arbeid. Dette arbeidet utførte de på et minimalt kaloriinntak. Denne formen for slavearbeid ble i nazistenes leire kalt Vernichtung durch Arbeit - utryddelse gjennom arbeid.
I tillegg til arbeid som ikke hadde annet formål enn å ta livet av fangene, ble mange fanger tvunget til slavearbeid for tysk industri. Selskaper som I. G. Farben benyttet seg av slavearbeidere fra leirene.
Utryddelsesleirene Auschwitz, Treblinka, Sobibór, Majdanek, Bełżec og Chełmno lå alle i det okkuperte Polen. Hit ble mennesker fra hele Europa fraktet for å bli drept. Flere av de fangene som overlevde leirene, har siden skrevet eller fortalt om hva de opplevde. Et fellestrekk ved fangenes erfaringer er, i tillegg til sult og ekstrem fysisk lidelse, den umenneskeliggjøringen de opplevde. En del av leirsystemet var at fangene ikke ble betraktet som mennesker, og de ble fratatt absolutt alle individuelle rettigheter.
I utryddelsesleirene var døden ikke kun en planlagt konsekvens av forholdene i leiren, her var det selve målet. Fangene i en utryddelsesleir skulle dø, på den ene eller den andre måten.
Auschwitz
Auschwitz var en kombinert arbeids- og utryddelsesleir, og var strategisk plassert ved et knutepunkt for jernbanen. Navnet «Auschwitz» og gasskamrene i denne leiren er for mange selve symbolet på utryddelsen av 6 millioner europeiske jøder. Både jøder og andre ble myrdet på en rekke andre måter enn ved gass. De ble skutt, slått i hjel og sultet til døde. Likevel er bruken av gasskamre et kjennetegn ved nazistenes utryddelsesprogram, og hundretusener av mennesker mistet livet i gasskamrene i Auschwitz, de aller fleste jøder.
Blant disse var flere hundre norske jøder. Av de deporterte norske jødene ble alle kvinner, barn og eldre tvunget inn i gasskamrene straks de ankom leiren.
