Wannsee-konferansen, 20. januar 1942

I januar 1942 arrangerte lederen av RSHA, Reinhard Heydrich, en konferanse hvor det eneste temaet var «den endelige løsningen» på det såkalte jødespørsmålet. Konferansen fant sted ved Wannsee utenfor Berlin, og deltakerne var statssekretærer, høyere SS-offiserer, avdelingsledere i RSHA, samt ledere av okkupasjonsadministrasjonen i Polen og de okkuperte delene av Sovjetunionen.

Konferansens overordnede hensikt var å sikre en koordinert innsats fra alle instanser, institusjoner og organisasjoner som skulle involveres i folkemordet på de europeiske jødene.

Avgjørelsen om folkemord
Siden det ikke har vært mulig å finne en skriftlig ordre om total utryddelse, vet man ikke nøyaktig når en slik avgjørelse ble tatt. En mulighet er at avgjørelsen om total fysisk tilintetgjørelse ble fattet en gang etter angrepet på Sovjetunionen, da det ble klart at utryddelse faktisk var gjennomførbart. Da Wannsee-konferansen åpnet i januar 1942 hadde folkemordet i Sovjetunionen allerede pågått i flere måneder.

Ved utgangen av året 1941 var omkring 500 000 sovjetiske jøder blitt myrdet, noe som markerte begynnelsen på utryddelsesforsøket som innbefattet alle jøder innenfor den tyske maktsfæren.

Selv om avgjørelsen om folkemord ikke ble tatt under Wannsee-konferansen, var dette møtet en viktig del av prosessen som gikk fra massakrer i Øst- og Sørøst-Europa til et omfattende program for å utrydde alle de europeiske jødene. Det planlagte folkemordet skulle omfatte anslagsvis 11 millioner jøder i samtlige europeiske land. «Den endelige løsningen» skulle realiseres gjennom et gigantisk deportasjonsprosjekt. Jøder fra hele Europa skulle arbeide seg til døde som slaver i leirer i øst, eller myrdes direkte.

«Den endelige løsningen»
Wannsee-konferansen gjorde nazistene utryddelsesplan til et koordinert prosjekt hvor hele statsapparatet var involvert. Det uttalte målet var nå å drepe hver eneste jøde i Europa, også de som bodde i land utenfor Tysklands kontroll på det tidspunktet. Deltakerne på konferansen diskuterte planer for utryddelse av finske, irske, tyrkiske og sveitsiske jøder, i tillegg til de jødene som allerede befant seg under Nazi-Tysklands kontroll.

Wannsee-konferansen viste også at nazistene ville bruke alle deler av det tyske statsapparatet for å utrydde en enkelt folkegruppe. Ingen av møtedeltakerne protesterte mot planen. I moderne historie finnes det ingen andre programmer for massedrap som har vært like omfattende.

Gettoene tømmes
Etter Wannsee-konferansen var nazistenes arbeidsplan å gjøre område etter område judenfrei, det vil si fritt for jøder. Det første området de skulle tømme fullstendig for jøder, var Generalgouvernement - den ikke-annekterte del av Polen. Jødene ble fraktet ut av gettoene og brakt til drapssentrene Chełmno, Bełżec, Sobibór og Treblinka. Aksjonen varte fra mars 1942 til oktober 1943. I denne perioden ble flere gettoer fullstendig tømt. Mer enn to millioner jøder ble drept.