Nazismen bygget på rasistiske ideer. I det nazistiske verdensbildet besto menneskeheten av ulike raser, som hadde helt ulik verdi. I en rasistisk tankemåte er noen mennesker mindre verdt enn andre, avhengig av hudfarge og andre ytre kjennetegn. Nazistene mente at hele verdenshistorien var, og alltid ville være, en kamp mellom de ulike folkeslagene. I henhold til dette verdensbildet var den «ariske rasen» overlegen alle andre. Slaviske folk ble betraktet som undermennesker, jødene ikke engang som mennesker. Jødene ble dessuten vurdert som én gruppe uansett hvor i verden de kom fra.
Rasebiologi
Rasistiske ideer var en del av det europeiske verdensbildet på denne tiden. Tanken om at menneskene kunne deles inn i raser, var en del av en ny vitenskap som vokste fram på slutten av 1800-tallet. I korte trekk dreide den såkalte rasebiologien seg om å tenke på mennesker som prisgitt sine nedarvede fysiske egenskaper. Man trodde at det var en sammenheng mellom fysiske trekk, altså en persons utseende, og vedkommendes egenskaper og personlighet.
Frykt for en svekket rase
En sentral idé innenfor den nazistiske rasismen var at også det man anså som verdifulle raser kunne svekkes av urene elementer. Rasen måtte «herdes» og «renses» for å oppnå sitt fulle potensial. Denne tanken lå bak massedrap på tyske handikappede og andre grupper i den tyske befolkningen.