Det tyske nazipartiet ble opprettet i kjølvannet av 1. verdenskrig. Partiets egentlige navn var Det nasjonalsosialistiske tyske arbeiderparti (Nationalsozialistische Deutsche Arbeiderpartei, forkortet NSDAP). Forkortelsen «nazi» stammer fra to av stavelsene i navnet. Fra 1921 ble partiet ledet av Adolf Hitler. Partiet fikk makten i Tyskland i 1933.
Nazistenes verdensbilde
Nazipartiet ble dannet i den politisk og sosialt ustabile perioden som etterfulgte 1. verdenskrig. Som en følge av verdenskrigen hadde landet enorme økonomiske og sosiale problemer, og Weimar-regjeringene sto foran en oppgave av overveldende dimensjoner for å få landet på fote igjen. Årene 1924 - 29 var preget både av økonomisk vekst og relativ politisk stabilitet. Ved valget i 1928 fikk NSDAP en ubetydelig oppslutning. Men da den økonomiske verdenskrisen slo inn over Tyskland i 1929, ble det økonomiske og politiske grunnlaget for republikken svært svekket, og NSDAP ble en massebevegelse.
De to første bokstavene i NSDAP står for «nasjonal» og «sosialistisk». Ved å presentere både nasjonale og sosialistiske løsninger kunne nazistene appellere til mennesker fra ulike samfunnslag og med ulike politiske ståsted.
I naziterminologi ble Weimarrepublikken referert til som «den jødiske Weimarrepublikken», og forrakt for demokrati ble slik koblet sammen med antisemittisme i en protest mot en stat som i stadig mindre grad evnet å dekke folks behov.
Total makt
Nazistenes maktovertagelse i 1933 markerte begynnelsen på en prosess som endret Tyskland fra det som på 1920-tallet hadde vært et demokrati til en totalitær stat, styrt med basis i en rasistisk og antisemittisk ideologi.
Institusjoner som er helt sentrale i en demokratisk forfatning - uavhengige domstoler, en åpen og fri presse, et politivesen som må forholde seg til lovgivende myndigheter - ble nå enten underlagt nazistisk styre eller opphørte å eksistere. All statlig virksomhet ble gjennomsyret av nazistisk ideologi. Private organisasjoner ble forbudt.
Framveksten av den nazistiske stat
Tyskland ble ikke en totalitær stat over natten. Radikaliseringen og ensrettingen foregikk over tid. De første årene etter 1933 var en overgangsfase hvor staten beveget seg i totalitær retning, men hvor det fortsatt fantes institusjoner som kunne bremse ensrettingen og til en viss grad fortsatt beskytte individenes rettigheter.
Overgangsfasen varte ikke lenge. I løpet av noen år omfattet nazifiseringen alle sektorer av staten og de fleste områder av samfunnet. Det nazistiske regimet baserte seg ikke på lov og rett og forutsigbare handlinger, men på forestillingen om at dets hovedoppgave var å ivareta interessene til det tyske folk og den ariske rase. I det som ble oppfattet som denne rasens skjebnekamp, kunne det ikke tas hensyn til rett og moral. Alle midler måtte være tillatt.
