Massedrapene på armenerne startet idet regjeringen i 1915 beordret dem å forlate sine hjem og flytte til ørkenområdene lengre syd. Dette var ment som en kollektiv avstraffelse for kontakter regjeringen mente armenerne hadde hatt med Tyrkias fiende, Russland. Armenerne ble ansett som forrædere som planla opptøyer for å hjelpe fienden. Men denne tvangsforflytningen ble i realiteten åstedet for store massakre.
Allerede innledningsvis ble voksne menn og eldre gutter skilt ut fra de andre og skutt. Deretter fulgte en flere uker lang vandring sørover for kvinner, barn og eldre menn. I løpet av denne vandringen ble de utsatt for angrep - klær og penger ble stjålet, mange kvinner ble voldtatt og barn ble bortført. Kun en av fem personer overlevde den lange marsjen til leiren i ørkenen.
