Talaat

Mehmed Talaat (1874 - 1921) begynte sin karriere som embedsmann i post- og telegrafverket. Han var tidlig medlem av Komiteen for enhet og fremskritt. Fra 1913 var Talaat innenriksminister, og ansvarlig for den interne sikkerheten i landet. Han var tilhenger av ideer om «sosial ingeniørkunst», og tvangsforflyttet etniske og religiøse minoriteter. Han organiserte deportasjonen av den kristne befolkningen, og underskrev ordre om tvangsforflytninger av armenere og assyrere. Ved krigens slutt flyktet han til Tyskland. Der ble han i 1921 skutt av en armensk flyktning. Under 2. verdenskrig ble hans etterlevninger flyttet til Tyrkia.