Reform

I løpet av store deler av 1800-tallet pågikk en politisk reform kalt tanzimat. Blant reformens målsettinger var likestilling med hensyn til skatter, religiøse spørsmål og politisk deltagelse. Reformarbeidet gikk langsomt, og noen av de viktigste dekretene måtte utstedes flere ganger.

Det ble utarbeidet en grunnlov som foreskrev en valgt nasjonalforsamling, og stemmerett ble gitt til ikke-muslimer. Nasjonalforsamlingen ble kalt sammen to ganger før både den ble oppløst og grunnloven avskaffet av sultan Abdul Hamid II (bildet) i 1878.

Til tross for at reformen holdt et lavt tempo, fikk enkelte ikke-muslimer, særlig armenere, viktige posisjoner både innen forvaltning, diplomati, finans, industri og kulturlivet. Men majoriteten av armenere var fattige bønder, og generelt ble hverken deres sosiale eller politiske status forbedret. Snarere ble deres status forverret som følge av økt konkurranse med muslimene om jordbruksarealer.