Siden det internasjonale samfunnet ble oppmerksomme på massedrapene i Darfur, har det vært en diskusjon om hendelsene kan kalles folkemord. I 2004 beskrev den amerikanske kongressen hendelsene i Darfur som folkemord. Året etter startet Den internasjonale domstolen i Haag (ICC) etterforskning av forbrytelsene der. Det førte til arrestordre for to sudanske ledere i 2007, en representant for myndighetene og en militsleder. I 2008 ba sjefsetterforskeren i ICC om at selve presidenten i Sudan, al-Bashir, skulle stilles for domstolen. Sjefsetterforskeren vil at Bashir skal tiltales både for folkemord, forbrytelser mot menneskeheten og krigsforbrytelser. Han viser til at Bashir er den ansvarlige for Sudans politikk, inkludert overgrepene som er skjedd i Darfur. Disse overgrepene mener han inkluderer noen av handlingene som nevnes i Folkemordkonvensjonen, såkalte folkemordhandlinger. Etterforskeren mener at Bahir har gitt ordre om disse handlingene fordi han har ønsket å utrydde tre bestemte folkegrupper: fur, masalit og zaghawa.
Bashir som hovedansvarlig
Alle kommentatorer er enig i at Bashir må bære hovedansvaret for overgrepene som skjer i Darfur. Men det er stor uenighet både når det gjelder hva som er hensikten med den ødeleggende politikken i Darfur og i hvilken grad Bashir faktisk har kontroll over det som skjer. Han og andre offisielle representanter for Sudan hevder at konflikten for det meste dreier seg om stridigheter mellom ulike stammer og mellom fanatiske opprørere og forbryterbander. Alle forskere peker på at politikerne har større innflytelse over situasjonen enn dette. Regjeringen har bevisst brukt janjawid-militsen for å slå ned på opprøret i Darfur. De ønsker kaos i Darfur siden det hindrer at opposisjonen samler seg.
Likevel er det ikke slik at Bashir når som helst kan gi ordre om at urolighetene skal stoppe. Både lederne for janjawid og for opprørsgruppene får makt og innflytelse ved det å være bevæpnet og det område de kontrollerer. Bashir må dessuten forholde seg til vanskelige maktkamper i Khartoum i forhold til det som skjer i Darfur. De øverste lederne i Sudan, slik som Bashir, har nådd så langt nettopp fordi de klarer å handle riktig i forhold til de ulike mektige gruppene i Khartoum og deres støttespillere rundt om i landet. Det komplekse spillet om makten i Khartoum begrenser handlingsrommet til Bashir, sies det. Det er likevel Bashir som er hovedansvarlig for det som skjer i Darfur, siden hendelsene der er en følge av sudanesisk politikk, og Bashir er den øverste lederen for Sudan, også de militære styrker.
Hva er Bashirs hensikt?
Dermed er det liten tvil om at Bashir kan stilles for retten for forbrytelser mot menneskeheten. Men for at han skal kunne anklages for folkemord, må han i tillegg ha hatt en helt bestemt hensikt med handlingene sine, nemlig å ødelegge hele eller vesentlige deler av de tre folkegruppene fur, masalit og zaghawa. Det er usikkert om Bashir faktisk har hatt en slik hensikt med handlingene sine. Janjawid ble rekruttert til å hjelpe det sudanske forsvaret med å slå ned opprørerne i Darfur sommeren 2003, etter at opprørerne hadde fått et solid overtak. Hensikten med å leie inn militsen var derfor i første rekke å slå ned opprørerne. Men Janjawid angrep ikke bare opprørerne, men sivile medlemmer og hele landsbyer som tilhørte folkegruppene som opprørerne var rekruttert fra. Noen mener det tyder på at sudanske politikere helt opp til Bashirs nivå ønsket å ødelegge disse folkegruppene. Andre peker på at angrep mot sivilbefolkningen ikke er en uvanlig måte å forsøke å slå ned geriljaopprørere på, selv om slike angrep er grove forbrytelser mot menneskeheten.
Domstolen og mulighetene for en fredsprosess
Uavhengig av hva al-Bashir faktisk har gjort, er det mange som mener at det kan hindre en fredsprosess i Darfur dersom han blir tiltalt av ICC. En tiltale vil være basert på en arrestordre på presidenten. Men så lenge han sitter ved makten i Sudan, kan ingen arrestere ham der. Dermed kan en arrestordre føre til at det blir enda viktigere for Bashir å beholde makten og holde det internasjonale samfunnet ute av landet. Det kan gjøre ham mer kritisk til internasjonale fredsstyrker og mindre villig til å forhandle med opprørsbevegelsene om en fredsavtale. På den annen side kan det tenkes at en slik tiltale kan presse regjeringen i Sudan til å inngå en fredsavtale for å unngå videre konfrontasjon med FN og det internasjonale samfunn. Regjeringspartneren SPLM har bedt Bashir og NCP om å samarbeide med ICC, FN og det internasjonale samfunn. Dette kan sette ytterligere press på regjeringen, som kanskje må velge mellom å "ofre" Bashir og bli utsatt for en konfrontasjon med FN og det internasjonale samfunn.
Det er ikke domsstolens ansvar å ta hensyn til hvordan straffeforfølgelse innvirker på eventuelle fredsprosesser. ICCs oppgave er å sørge for rettferdighet ved å dømme de ansvarlige for internasjonale forbrytelser. FNs sikkerhetsråd har imidlertid mulighet til å be om at domstolen utsetter en sak i tolv måneder av gangen. Sikkerhetsrådet har dermed muligheten til å utsette arrestordren og en rettssak ut fra vurderinger av for eksempel hva som gagner pågående fredsforhandlinger.
