Flyktningeleire og urbanisering
Siden 2003 er nesten halvparten av Darfurs 6 millioner innbyggere jaget fra hjemmene sine. Av disse har over 250 000 flyktet over grensen til nabolandet Chad, mens resten har bosatt seg i de store flyktningeleirene i Darfur. De er altså flyktninger i eget land, interne flyktninger. Ofte brukes den engelske forkortelsen IDP, Internally Displaced Person, om disse. Flyktningleirene som er bygget for dem, kalles derfor IDP-leire.
Urbanisering
Mange flyktninger har slått seg ned i byer som El Geneina, El Fashir og Nyala, eller i leirene som er anlagt i tilknytning til byene. Dette har ført til en svært brå urbanisering. Før konflikten bodde over 80 % av befolkningen i Darfur på landsbygda. I dag bor over halvparten i byene. Den raske urbaniseringen har ført til økt press på ressursene i byene. Det er stor etterspørsel etter vann og brensel. Nye markeder er oppstått i IDP-leirene, hvor det også er nye muligheter for å drive med handel. Tømmer og tjuvgods er lett omsettelige varer.
Volden i flyktningleirene er et stadig økende problem. Militssoldater og lokalt politi foretar også angrep mot de som bor i leirene, slik det skjedde i Kalmaleiren i august 2008, da mer enn 30 kvinner og barn ble drept og over 100 ble alvorlig såret. Angrepet ble skarpt fordømt av FN og internasjonalt.
Internasjonal humanitær hjelp
Flyktningene er avhengige av hjelp utenfra, spesielt mat, rent vann og medisiner. FN og ulike humanitære organisasjoner driver et omfattende arbeid med å dele ut slik hjelp til dem som trenger det. Uten denne hjelpen ville dødstallene i regionen vært enda høyere. Men regjeringen i Sudan frykter at hjelpen vil bidra til å styrke den befolkningen de er redde for skal gjøre opprør. Mange steder motarbeider de derfor hjelpearbeidet. Det har vært flere voldelige aksjoner mot hjelpearbeidere, og bare i løpet av 2008 er flere sjåfører for lastebiler med mat fra Verdens matvareprogram blitt drept. Mange organisasjoner har trukket seg helt ut av Darfur på grunn av sikkerhetssituasjonen. Hele Vest-Darfur regnes som for usikkert område til at hjelpearbeidere tør oppholde seg der.
Urbanisering
Mange flyktninger har slått seg ned i byer som El Geneina, El Fashir og Nyala, eller i leirene som er anlagt i tilknytning til byene. Dette har ført til en svært brå urbanisering. Før konflikten bodde over 80 % av befolkningen i Darfur på landsbygda. I dag bor over halvparten i byene. Den raske urbaniseringen har ført til økt press på ressursene i byene. Det er stor etterspørsel etter vann og brensel. Nye markeder er oppstått i IDP-leirene, hvor det også er nye muligheter for å drive med handel. Tømmer og tjuvgods er lett omsettelige varer.
Volden i flyktningleirene er et stadig økende problem. Militssoldater og lokalt politi foretar også angrep mot de som bor i leirene, slik det skjedde i Kalmaleiren i august 2008, da mer enn 30 kvinner og barn ble drept og over 100 ble alvorlig såret. Angrepet ble skarpt fordømt av FN og internasjonalt.
Internasjonal humanitær hjelp
Flyktningene er avhengige av hjelp utenfra, spesielt mat, rent vann og medisiner. FN og ulike humanitære organisasjoner driver et omfattende arbeid med å dele ut slik hjelp til dem som trenger det. Uten denne hjelpen ville dødstallene i regionen vært enda høyere. Men regjeringen i Sudan frykter at hjelpen vil bidra til å styrke den befolkningen de er redde for skal gjøre opprør. Mange steder motarbeider de derfor hjelpearbeidet. Det har vært flere voldelige aksjoner mot hjelpearbeidere, og bare i løpet av 2008 er flere sjåfører for lastebiler med mat fra Verdens matvareprogram blitt drept. Mange organisasjoner har trukket seg helt ut av Darfur på grunn av sikkerhetssituasjonen. Hele Vest-Darfur regnes som for usikkert område til at hjelpearbeidere tør oppholde seg der.

![HL Senteret [LOGO]](grf/HL-senter_logo.jpg)