Voldtekt

I aksjonene mot lokalbefolkningen har Janjawid og Sudans hær brukt voldtekt og andre former for seksualisert vold som et målrettet våpen. Vitner forteller om massevoldtekter av kvinnene under angrepene på landsbyene. Angriperne kunne velge ut kvinner de ville ha, og ta dem bort for å voldta dem. Noen ble holdt som slaver og voldtatt regelmessig i noen dager, før de enten ble drept eller sluppet fri. Jenter helt ned til 5-årsalderen er voldtatt, og totalt er omkring en tredjedel av alle ofrene barn.

I Darfur er det knyttet stor skam til å bli voldtatt. For en ugift kvinne som blir voldtatt, er det vanskelig å finne en ektemann. En gift kvinne risikerer at mannen hennes går fra henne. Ved siden av smerten og lidelsen knyttet til selve voldtekten, rammer voldtekt også fellesskapsbåndene i samfunnet.

Janjawid ser konflikten i Darfur som arabernes kamp mot andre folkegrupper. Voldtekt blir dermed en måte å splitte opp de andre gruppene på rent biologisk. En furkvinne som får barn etter å ha blitt voldtatt av en abbalaaraber, får et barn som er en blanding mellom de to. Dermed er fur svekket som biologisk enhet, ifølge denne tenkningen. Dette har ført til at mange spedbarn er blitt drept av sine mødre og slektninger fra de afrikanske gruppene som er blitt angrepet.

Faren for å bli skadet i selve voldtekten er stor. Mange kvinner i Darfur er omskåret, og det gir større mulighet for sår og smerte under voldtekten. Faren for spredning av HIV/AIDS er større for voldtatte kvinner, og øker også for kvinner som er omskåret.

I flyktningeleirene er kvinnene også sårbare for seksualisert vold. Mange kvinner må gå langt utenfor leiren for å sanke ved, både til sitt eget hushold eller for salg. På disse turene hender det ofte at kvinner blir voldtatt av menn fra militsgrupper.