Darfur er befolket av mange ulike folkegrupper, men området har likevel vært regnet som en politisk og geografisk enhet siden middelalderen. Darfur ble et mektig sultanat i Nord-Afrika på 1600-tallet, basert på kontroll over handelsrutene og med islam som ideologi og religion og arabisk som skriftspråk. Noen av nomadegruppene i Darfur bruker også arabisk i dagligtalen, og de fleste av disse ser på seg selv som arabere. Andre grupper bruker ulike regionale språk, som fur, zaghawa og masalit, og blir i dag ansett som afrikanere. Alle befolkningsgruppene i Darfur er imidlertid etnisk sett afrikanere, da de stammer fra ulike deler av det nord-afrikanske kontinent. Borgerkrigen i Darfur har skjerpet de etniske motsetningene i Darfur og skapt et mye skarpere skille mellom såkalte "arabiske" og "afrikanske" grupper enn det som var de faktiske historiske og kulturelle forhold i Darfur tidligere.
Sentrum - periferi
Da Storbritannia og Egypt okkuperte Sudan i 1898, forble Darfur et selvstendig sultanat, og ble først innlemmet i det britisk-egyptiske Sudan i 1916. Den politiske og økonomiske makten i Sudan har ligget i Khartoum og Nildalen, og Darfur ble etter 1916 også styrt fra Khartoum og i økende grad gjort til en provins. Den moderne økonomiske og sosiale utviklingen i Sudan har for det meste funnet sted i Khartoum og i de øvrige byene i Nord-Sudan, mens distriktene i sør, vest og øst har blitt hengende etter og fått liten del av utviklingen. Borgerkrigen i sør de siste 50 år har dessuten hindret enhver økonomisk og sosial utvikling der og redusert den sudanske statens økonomiske evne til å satse på utvikling i andre utkantstrøk i landet, som i Darfur.
Islamisme
Partiet National Islamic Front (NIF) tok makten i Sudan med et militærkupp i 1989 fra den lovlige valgte regjeringen. General Omar Hassan al-Bashir ledet militærjuntaen, men bak ham sto islamske ideologer og politikere. Det nye regimet la mye større vekt på islam basert på de gamle "sharia"-lovene. I Darfur var det mange som trodde islamismen ville gi dem større makt og innflytelse, siden de også var muslimer. Imidlertid viste det seg at Al-Bashirs regime var like lite interessert i å skape utvikling i Darfur som forgjengerne i Khartoum.
Militarisering og brutalisering
Mange av folkegruppene i Darfur har organisert seg i væpnede selvforsvarsenheter. Dette har vært en tradisjonell måte å forsvare gruppenes interesser og landområder på. I løpet av de siste 20-30 årene har imidlertid tilgangen på moderne våpen økt kraftig også i Darfur, og mange unge menn har fått militær trening. Dette har både øket volden i regionen og gjort det lettere å rekruttere personer til militsgruppene.
Land
Kampen om land mellom de ulike gruppene i Darfur har lange historiske røtter, og er en viktig drivkraft bak konflikten. Området er en del av den tørre Sahara-Sahel-regionen, og er sårbart for endringer i klimaet. Folketallet i Darfur har dessuten blitt flerdoblet iløpet av de siste 100 årene, noe som har lagt et økt press på både beiteområder og jordbruksland. Den store sultkatastrofen i 1984 ga støtet til nye lokale konflikter da mange bønder etter dette utvidet sine jordbruksarealer på bekostning av nomadenes beiteområder.
