Rettslig oppgjør og forsoning

Oppgjøret etter folkemordet har vært en stor utfordring for Rwandas rettssystem. Over 100 000 personer ble fengslet og anklaget for folkemord og krigsforbrytelser. De fleste av disse er fortsatt ikke dømt.

For å få behandlet alle sakene raskere opprettet myndighetene i Rwanda en rekke lokale domstoler i 2001, i tillegg til de vanlige domstolene. De nye domstolene er basert på en gammel rwandesisk rettsordning som heter gacaca. Dommerne velges lokalt og skal være respektable og ærlige mennesker. Hele lokalmiljøet skal få si sin mening under rettssakene.

Internasjonal domstol
Allerede i 1994 opprettet FN en spesialdomstol for folkemordet i Rwanda, International Criminal Tribunal for Rwanda (ICTR). Domstolen holder til i Arusha i Tanzania og ledes for tiden av nordmannen Erik Møse. ICTR skal dømme de øverste lederne som planla utryddelsen av tutsiene.

Forsoning
Den største utfordringen etter folkemordet var å skape forsoning mellom de to største etniske gruppene. For å gjøre det lettere ble ordene hutu og tutsi forbudt. Istedenfor skulle alle i landet nå være rwandesere. Mange mener at dette er en endring på overflaten som ikke har særlig betydning for folks oppfatninger av forskjellene mellom gruppene. Tvert imot kan det at alle omtales som like, kamuflere diskriminering i virkeligheten. Mange av endringene som er skjedd siden 1994 er det tutsier som har tjent mest på. Dette er det vanskelig å påpeke når ordene tutsier og hutuer ikke skal brukes.

I dag blir landet styrt av en koalisjonsregjering med 22 ministre. Partilederen til RPF, Paul Kagame, er president.