Ofre

Folkemordet i Rwanda var preget av aggresjon og bestialitet fra drapsmennene. Mange fikk for eksempel akillessenen kuttet av slik at de ikke kunne flykte. Noen ble også begravd levende, partert eller brent til døde. I begynnelsen var det særlig menn som ble drept, og kvinner var i flertall blant de etterlatte. Etter hvert som volden spredte seg, skjedde stadig flere drap på kvinner og barn. Massedrap på kvinner og barn skjedde i langt større utstrekning enn i de mindre drapsaksjonene tidligere på 1990-tallet. Mange kvinner ble voldtatt før de enten ble drept eller bare forlatt med skadene sine. Tradisjonelt var det farens identitet som avgjorde om barna ble definert som hutuer eller tutsier. Hvis hutusoldater voldtok en tutsikvinne, ville derfor barnet bli hutu. Voldtekt var dermed et våpen som ble brukt bevisst for å utrydde tutsiene fra landet.

Mange forlot hjemmene sine og forsøkte å flykte fra drapsbølgen. Noen steder søkte folk tilflukt i kirker eller på sykehus for å unngå å bli drept. Men drapsmennene respekterte ingen skjulesteder, og de verste massakrene skjedde nettopp på slike steder. I flere kirker ble hundrevis av mennesker slaktet ned i løpet av noen timer.