Media

I de fire årene før folkemordet i Rwanda ble media brukt aktivt for å skape frykt og hat mot tutsiene i landet. Flere aviser spredte rykter om at tutsiene var en trussel for alle hutuer. Den viktigste av disse avisene var Kangura. Den hevdet at det var fundamentale forskjeller mellom hutuer og tutsier. Avisen anklaget tutsier for å være fiender av Rwanda, og antydet at tutsiene burde utryddes. Både i Kangura og i andre aviser ble det trykket karikaturtegninger som framstilte tutsiene som farlige og svikefulle. Tegningene spilte på sex og vold for å vekke folks oppmerksomhet. Både RPF og tutsier generelt ble omtalt som kakerlakker, det vil si skadedyr som burde utryddes.

Den offisielle radiostasjonen Radio Rwanda bidro også til å skape frykt for tutsiene. Etter massedrapene i Burundi i 1972 oppfordret den til hevn over tutsiene. På 1990-tallet ble radioens rolle enda mer sentral. Enkelte av de spredte massakrene på tutsier som skjedde i årene før folkemordet, kom umiddelbart etter at Radio Rwanda hadde sendt falske meldinger om at tutsiene planla angrep på hutuer.

I 1993 ble en ny radiostasjon startet i Rwanda: Radio Télévision Libre des Mille Collines, forkortet RTLM. Stasjonen sendte prateprogrammer med mye popmusikk, og fikk raskt svært mange lyttere, særlig blant ungdom og unge voksne. Programmene besto i stor grad av hatefulle angrep mot tutsier. Programlederne påsto at tutsier var mindreverdige og farlige for hutuer.

Propaganda
Strategene bak propagandaen anbefalte bruk av overdrivelse og latterliggjøring av motstanderne. Propagandaen skulle være lettforståelig og entydig. Målet var å overbevise folk om at tutsiene var farlige for hutuer, at de ville undertrykke dem og bruke dem som slaver. Det ble påstått at tutsiene ville gå til krig og drepe alle hutuer. Påstandene hadde ingen rot i virkeligheten.

En vanlig taktikk var å dikte opp hendelser som ikke hadde skjedd. For eksempel kunne media rapportere om angrep fra opprørsgruppen RPF som aldri hadde funnet sted.

En annen taktikk var det vi kan kalle omvendte beskyldninger. I desember 1990 kunne Kangura for eksempel fortelle at tutsiene forberedte krig og ikke ville spare noen. Noen år senere opplyste hutu-pressen om at RPF planla å utrydde 4,5 millioner hutuer. I virkeligheten var det hutuekstremistene som la slike planer for tutsiene.

Radiokanalen RTLM rapporterte også om at Belgia og andre europeiske land støttet RPF. Slike nyheter bidro til at angrepene på tutsier kunne tolkes som selvforsvar.