President Habyarimana, 1973 - 1990

Massedrapene i Burundi fikk ringvirkninger i Rwanda. Den offisielle radiostasjonen Radio Rwanda begynte å oppfordre hutuer til å hevne seg på tutsiene. Det brøt ut vold flere steder.

5. juli 1973 tok generalmajor Juvenal Habyarimana, en hutu, makten i et militærkupp. Han fikk stor støtte fra den rwandesiske befolkningen. Habyarimana sa han ville forene hutuer og tutsier, og la tutsier få større adgang til å delta i landets styre.

Habyarimana innførte ett-parti system og fungerte som landets diktator. Alle rwandesere ble automatisk medlem av partiet hans fra fødselen av.

Habyarimana klarte å skape en viss stabilitet, og mellom 1973 og 1990 var det ingen tilfeller av politisk vold mot tutsier. Samtidig var det under hans styre at noen av forutsetningene for folkemordet ble lagt. Det viste seg at planene om å forene Rwandas befolkning bare i liten grad ble gjennomført. I praksis fortsatte Habyarimana den undertrykkende politikken overfor tutsier. Bare få tutsier fikk stillinger i statsapparatet, og tutsiene som levde i flyktningleire i nabolandene, ble fortsatt nektet å komme tilbake. Misnøyen i leirene økte.

Politikken til Habyarimana skapte også uro blant landets hutuer. Han utnyttet posisjonen som diktator til å gi viktige posisjoner og fordeler til folk fra hans egen familie og fra hjemstedet nord i Rwanda. Mens en liten elite ble stadig rikere, levde størstedelen av befolkningen i fattigdom. Det førte til at misnøyen økte, særlig blant hutuene i de sørlige delene av landet.

Akazu
Habyarimanas kone Agathe fikk en særlig viktig posisjon i maktapparatet. Hun bygget opp sitt eget nettverk av slektninger og venner i viktige posisjoner. Dette nettverket ble senere kjent under navnet Akazu. Flere framstående politikere og militære ledere var en del av Akazu. De kom alle fra den nordlige delen av Rwanda, og sørget for at det som var av velstandsutvikling skjedde der. Akazu mente at tutsiene burde fjernes fra landet. I 1990 begynte medlemmene å planlegge hvordan det kunne skje gjennom massedrap og folkemord.

Økonomisk oppgang
I Europa hadde mange politiske ledere et positivt bilde av Rwanda under Habyarimana. Fram til midten av 1980-årene gikk økonomien godt og landet fikk mye hjelp fra vestlige land. I 1990 utgjorde bistanden 20 % av landets brutto nasjonalprodukt. Hjelpen utenfra styrket Habyarimanas posisjon.

Økonomisk nedgang
Fra 1989 snudde den økonomiske situasjonen i landet. Prisene gikk ned på Rwandas viktigste eksportvarer, kaffe og tinn. Landet opplevde sin første sultkatastrofe siden 1943. Likevel ble utgiftene til militæret mangedoblet i årene som fulgte.