Stalin, egentlig Iosif Vissarionovitsj Dzjugasjvili, var født i byen Gori i Georgia den 6. desember 1878. Han ble kommunist i slutten av 1890-årene, og da det marxistiske partiet ble splittet i 1903, sluttet han seg til Lenins bolsjevik-fraksjon. To år senere møtte han Lenin for første gang.
Stalins vei mot maktenMellom 1907 og 1912 ble Stalin arrestert mange ganger, men han klarte å flykte nesten hver gang. I 1912 tok han i bruk pseudonymet Stalin. Det er russisk for "mann av stål". Stalin gjorde seg bemerket som en hensynsløs og effektiv partiaktivist, og da revolusjonen brøt ut, var han blant lederne i partiet.
Til tross for at Stalin anerkjente Lenins ideer, var de ofte uenige. Likevel var det Lenin som banet veien for at Stalin skulle komme til makten. Han lot Stalin få en stilling i den første sovjet-regjeringen, og i 1922 var det han som hjalp Stalin med å sikre seg stillingen som generalsekretær i partiet. Før han døde advarte likevel Lenin mot å gi Stalin for stor makt i partiet.
Maktkamp etter Lenins død
Lenin døde i 1924. I tiden som fulgte var det en intens maktkamp blant lederne i kommunistpartiet. De fleste så for seg at Grigorij Zinovjev eller Lev Trotskij ville overta etter Lenin. Men Stalin viste seg å være en dyktig politiker som utmanøvrerte dem begge. Et par år etter Lenins død ble det stadig tydeligere at Stalin var i ferd med å samle all makt i sine hender. Samtidig vokste det frem en stadig mer uhemmet dyrking av Stalin som genial og ufeilbarlig hersker.