Borgerkrig

Våren 1918 brøt den russiske borgerkrigen ut mellom bolsjevikene, "de røde", og motstanderne deres, "de hvite".

Flere stormakter, blant annet Storbritannia, Japan og USA ga militær og økonomisk støtte til de hvite. Dette var en blandet gruppe. Det var tilhengere av monarkiet, radikale opprørere, misfornøyde bønder og minoriteter som kjempet for selvstendighet. Det eneste som bant dem sammen, var kampen mot bolsjevikene. De røde førte derimot en samlet politikk, og bygget i løpet av kort tid opp en effektiv arme under navnet Den røde hær.

Borgerkrigen varte i fire år, og krevde opp mot 15 millioner menneskeliv. Det var ikke først og fremst kamphandlingene som tok liv. Langt flere døde av epidemier og hungersnød.

Begge sider begikk grusomme overgrep mot faktiske eller innbilte motstandere og mot sivilbefolkningen i frontområdene. I de delene av Russland som var kontrollert av bolsjevikene, gjennomførte regimet de første massehenrettelsene av politiske motstandere.

Borgerkrigen endte med seier for de røde i begynnelsen av 1921. Mot slutten av borgerkrigen erobret Den røde hær Georgia, og en krig med Polen ble avsluttet med en fredsavtale.