Kommunistene mente at forholdene i et samfunn i siste instans dreide seg om kamp mellom samfunnsklassene. Hovedkampen i et kapitalistisk samfunn sto mellom eierne av produksjonsmidlene (bedrifter, fabrikker, jord) og lønnsarbeiderne. Lønnsarbeiderne kunne være industriarbeidere eller jordløse landarbeidere. I følge bolsjevikene ble lønnsarbeiderne utnyttet av kapitalistene. Kampen mot den tidligere herskerklassen ville måtte fortsette etter revolusjonen. Derfor ville det i en overgangsfase bli innført et "proletariatets (altså arbeidernes) diktatur". For Lenin var det industriarbeiderne som skulle spille den ledende rollen etter revolusjonen.
Bøndene blir utnyttet
Kaoset etter revolusjonen og ødeleggelsene under borgerkrigen var ødeleggende for jordbruksproduksjonen. Samtidig ble handel med jordbruksvarer og andre varer fordømt som "spekulasjon" og forbudt under trussel om streng straff. For å sørge for forsyning av korn og andre jordbruksprodukter til byene og hæren, ble det sendt ut væpnede patruljer som tvang bøndene til å gi fra seg en stor del av det de hadde høstet. Flere steder gjorde bøndene spontant opprør. Bolsjevikene tolket opprørene som en planlagt sammensvergelse mot det nye styret, og opprørene ble slått hardt ned. Bolsjevikenes politikk var en del av bakgrunnen for den store hungersnøden som rammet deler av Ukraina og Russland i 1921-23, da flere millioner omkom. Nordmannen Fridtjof Nansen var en av dem som forsøkte å hjelpe de sultrammede.
