Revolusjoner i Russland

I februar 1917 (mars etter nåværende russisk tidsregning) brøt det ut store protester og demonstrasjoner. Etter noen dager valgte tsaren å gi fra seg makten. Det ble opprettet en midlertidig regjering som skulle styre landet inntil det kunne bli avholdt valg.

Problemene tårnet seg raskt opp for den nye regjeringen. Den nektet å trekke Russland ut av krigen, dyrtiden forstatte, og uroen blant arbeidere og bønder fortsatte. På samme tid var hæren i ferd med å gå i oppløsning. To millioner soldater deserterte fra den russiske hæren mellom juni og oktober 1917.

I den kaotiske situasjonen som utviklet seg, klarte Lenin og bolsjevikene å samle folk for sin sak. I oktober (november etter nåværende tidsregning) gjennomførte Lenin et opprør i hovedstaden Petrograd. Opprørerne møtte bare svak motstand, og etter noen få timer var den provisoriske regjeringen styrtet. Noe av det første bolsjevikene gjorde etter å ha grepet makten, var å forby all opposisjon, og de begynte å forfølge politiske motstandere. Forsøk på motstand ble møtt med terror.

Kommunisme
Marx og Lenin skrev mye om veien frem til revolusjonen, men lite om hvordan det kommunistiske samfunnet faktisk skulle se ut. Det nye samfunnet skulle være klasseløst, uten at det var klart hvordan dette skulle gjennomføres. Omdanningene i Russland etter revolusjonen ble derfor som et gigantisk eksperiment. Privat eiendomsrett til produksjonsmidler ble langt på vei opphevet, og det nye regimet forsøkte å erstatte markedet med statlig planlegging. Etter hvert som landet kom seg på fote etter borgerkrigen, ble det satt i gang en storstilt utbygging av særlig tungindustri. Det ble også satt inn store ressurser i utbyggingen skole- og helsevesen.

Politisk var det kommunistpartiet som satt med all makt, og snart ble også opposisjon innen partiet forbudt. Sovjetunionen ble et ettpartidiktatur, der staten og partiet hadde ambisjoner om å styre og kontrollere de fleste sider av borgernes liv. Noen bruker uttrykket totalitært om slike regimer.