Det russiske riket

Russland var den største republikken i Sovjetunionen. Det russiske riket var på sitt største på slutten av 1800-tallet. Tsaren var herskeren i riket. Han holdt til i St. Petersburg (skiftet navn til Petrograd under Første verdenskrig), hovedstaden i riket. Derfra kontrollerte han den østlige tredjedelen av Europa og hele Nord-Asia. Mens det hadde foregått en demokratisk utvikling i store deler av Europa i løpet av 1800-tallet, forble det russiske riket en enevoldsstat fram til revolusjonen i 1917.

De aller fleste innbyggerne i landet var fattige bønder. Moderne industri var for det meste samlet ved store byer i den vestlige delen av riket. I forhold til Vest-Europa var store deler av landet økonomisk svakt utviklet.

Det var svært mange ulike folkegrupper i tsarens Russland. Den største gruppen var etniske russere som snakket det slaviske språket russisk og tilhørte den russisk-ortodokse kirken, dernest kom ukrainere. I de asiatiske delene av riket fantes flere hovedsakelig muslimske folkeslag. Enkelte grupper bodde for en stor del samlet i egne områder, mens andre, som jødene, var spredt som en minoritet i områder dominert av andre folkeslag.

Landeiere og andre rikfolk lavde i en helt annet verden en det store flertallet av fattige bønder og arbeidere. Småbøndene utgjorde rundt 85% av befolkningen. Selv om de fra midten av 1800-tallet formelt eide jorden de dyrket, var de ofte tynget av gjeld som i virkeligheten bandt dem til jorden.

Mot slutten av 1800-tallet vokste det i tillegg frem en klasse av industriarbeidere. Arbeiderne levde under usle forhold og kom ofte i skarp konflikt med industrieierne. En annen viktig gruppe i Russland var den såkalte intelligentsia - mennesker med høyere utdanning som ofte var svært kritiske til regimet, og som utgjorde ledelsen i forskjellige radikale bevegelser. Bønder, arbeider og intelligentsia var alle i konflikt med tsarens regime.

Første verdenskrig
Første verdenskrig brøt ut i august 1914. Den russiske hæren rykket inn i Tyskland, men ble raskt slått i en serie av gigantiske slag. Tsarens hær var den største i Europa, men var dårlig ledet og led av mangelfulle forsyninger. I løpet av våren og sommeren 1915 erobret tyskerne de russiske delen av Polen og deler av Baltikum. Russerne led enorme tap.

På samme tid var økonomien i ferd med å kollapse - for bønder og arbeidere som var igjen hjemme, ble det dyrtid og mangel på mat, mens soldatene ved fronten så hvordan deres ledere førte dem ut i den ene ulykken etter den andre. I denne situasjonen fikk kommunistene og andre radikale og revolusjonære grupper raskt økende oppslutning.