Den lange frigjøringskampen

I 1915, under 1. verdenskrig, rykket sørafrikanske tropper inn i Tysk Sørvest-Afrika på vegne av de allierte, og gjennom Versaillestraktatene i 1919 ble Tyskland fratatt alle sine kolonier.

Under Sør-Afrika
På papiret skulle Namibia administreres som et tilsyns- (mandat-) område under Folkeforbundet, men i praksis ble det styrt som en provins under Sør-Afrika som en ny okkupasjonsmakt. Afrikanere som håpet at de skulle få tilbake jorda, måtte isteden se at stadig større området ble stykket ut til sørafrikanske boere. Etter 1945 var det FN som skulle overta Namibia som et mandatområde, men Sør-Afrika nektet å gi fra seg kontrollen. De vestlige stormaktene holdt sin hånd over det sørafrikanske apartheidstyret, og nektet å innførte sanksjoner til tross for at det var tale om en folkerettsstridig okkupasjon. Landet ble ikke fritt før 21. mars 1990, etter en langvarig frigjøringskamp under ledelse av nasjonalistbevegelsen SWAPO (South West Africa People´s Organisation). Men sporene etter tysk og sørafrikansk okkupasjon er fortsatt tydelige. 15 år etter selvstendigheten er mesteparten av jorda eid av storbønder av europeisk avstamning. Bybildet i Windhoek er preget av kirker, rytterstatuer og monumenter som er reist for å ære tyske soldater som deltok i folkemordet, mens det ikke er noen minnesmerker der konsentrasjonsleirene lå. Tyskland gir mye utviklingshjelp til sin tidligere koloni, men har avvist alle krav om erstatninger for etterkommerne etter krigens ofre og de som satt i fangeleire.