Det var ikke bare befolkningens materielle livsgrunnlag som ble undergravd. Rundt århundreskiftet førte den tyske rasismen også til at mange afrikanere ble trakassert og nærmest behandlet som dyr. Nedsettende begreper som "halvnakne villdyr" og "bavianer" var vanlige. Storbønder tok i bruk piskestraff når arbeidsfolk ikke jobbet hardt nok, og voldtekter og drap hørte med til dagens orden. I rettsapparatet var det bare europeiske jurister og legdommere, og de så gjennom fingrene med forbrytelser begått av hvite mot svarte.
Sett fra den afrikanske lokalbefolkningens side var det bare et tidsspørsmål før de ble fratatt sine beitemarker, og deres tradisjonelle ledere ble behandlet med forakt av tyske bosettere som økte i antall. Mange så ingen annen utvei enn væpnet oppstand.
