Bakgrunn

Mot slutten av 1890-tallet ble folk i Namibia rammet av den ene krisen etter den andre. En ødeleggende kvegpest kom fra den nordøstlige delen av Afrika, og i mange lokalsamfunn strøk over 90 prosent av kveget med. Malaria- og tyfusepidemier krevde tusener av liv i en befolkning som var avkreftet på grunn av mangel på viktige næringsstoffer som de tidligere hadde fått gjennom melk og kjøtt. For å skaffe seg et utkomme når inntektene fra kvegdrift falt bort, ble mange tvunget til å selge beitemarker til tyske bønder og ta jobb på deres gårder. Mer og mer jord forsvant ut fra hererosamfunnet, mens de tyske storbøndene slo seg opp. Afrikanere som stod i gjeld til grådige handelsmenn, ble ofte fratatt både kyr og jord. Bygging av jernbaner fra kysten til gruveområder i innlandet gjorde også at mange hereroer ble tvunget vekk fra beitemarker og vannposter.