Under tysk herredømme

Tyskland kom seint med i kappløpet om Afrika, men fra inngangen til 1880-tallet ønsket også Bismarck seg en "plass i sola", som det het fra århundreskiftet. En tysk stat med stormaktsambisjoner kunne ikke stå som tilskuer når franske og britiske konkurrenter delte verden mellom seg. Den nye storindustrien ønsket seg råvarer og markeder, og det var mange nasjonalistiske organisasjoner som ville utbre tysk sivilisasjon til områder hvor det etter deres mening hersket barbari og hedenskap.

Problemet var bare at de fleste områdene allerede var erobret. Tyskland sikret seg imidlertid flere kolonier, slik som Tysk Øst-Afrika (Tanzania) og Tysk Sørvest-Afrika (Namibia). Etter at disse områdene var stykket opp på kartet, fulgte en lengre periode med kriger før motstanden mot kolonisering var knust. Deretter ble det startet kampanjer for å få tyskere til å slå seg ned, det vil si at det handlet om å ta jord og kveg fra dem som bodde der fra før. I Namibia holdt Tyskland seg borte fra de folkerike områdene i nord, der afrikanere var godt organisert i sterke kongedømmer med militærmakt. Isteden kastet de sine øyne på de sentrale og sørlige delene av landet, der det bodde herero- og namatalende folkegrupper.