Terror og drap

Ingen var trygge under Røde Khmer, alle ble sett på som mulige forrædere. Røde Khmers frykt for forrædere i egne rekker ble på et vis en selvoppfyllende profeti. Da utrenskingene i partiet økte i omfang, førte dette til opprør og avhoppinger.

Svært mange ble drept på grunn av handlinger som i andre sammenhenger ville fremstått som bagatellmessige eller ubetydelige. Sultende barn som ble mistenkt for å stjele litt mat måtte ofte bøte med livet. Drapsmennene var ofte andre barn som hadde frihet til å gjøre som de ville med sine undersåtter.

Kapitalister som «fiender av folket»
De viktigste klassefiendene for kommunistene var kapitalister og borgerskapet. Disse ble sett på som fiender av revolusjonen. Særlig utsatte var de som hadde jobbet for Lon Nol-regimet. De som klarte å skjule sin identitet, ble gjort til bønder på kollektivbrukene, andre ble drept.

Folk med briller som «farlige»
Folk med utdannelse, eller folk som så utdannede ut, ble regnet som kapitalister og dermed en trussel mot «ekte» Khmer-folk. Folk med briller, blek hud eller myke hender risikerte å bli arrestert eller drept. Mange måtte lyve om fortiden sin for å overleve.

Drapene på borgerskapet og folk med utdannelse er et paradoks som er typisk for totalitære regimer. Ledelsen i Røde Khmer var selv godt utdannet på franske universiteter, men alle andre med liknende bakgrunn ble forsøkt utryddet.

Indre utrenskninger
Paranoiaen i regimet førte til utrenskinger i partiet. Fra 1976 og utover ble stadig flere Røde Khmer medlemmer anklaget for å være CIA-agenter, KGB-agenter eller vietnamesiske spioner. Denne paranoiaen kjenner vi fra andre diktaturer, særlig Stalins Sovjet. I Kambodsja ble det ikke vist nåde for noen som fikk mistanken rettet mot seg. Selv barn av mistenkte fiender ble drept.

S-21, Tuol Sleng
Røde Khmers sikkerhetstjeneste, Santebal, opprettet et nettverk av sikkerhetssentre rundt omkring i landet, som forhørte og torturerte mistenkte fiender i og utenfor partiet. Et av de mest beryktede fengslene var sikkerhetssenter S-21, eller Tuol Sleng. Hit kom mistenkte og deres familiemedlemmer fra hele landet, og fangene kunne bli torturert og avhørt i månedsvis. De brutale avhørene resulterte i en voldsspiral. Under tortur ble fangene tvunget til å dikte opp og angi andre «fiender av revolusjonen», som igjen ble torturert og tvunget til å navngi andre. Dette absurde systemet, som var basert på fiktive forklaringer avgitt under de mest grusomme torturmetoder, førte til omfattende utrenskinger i partiet. Om lag 16 000 mennesker ble sendt til Tuol Sleng. Under 20 overlevde.

Dødsmarkene
De fleste fangene i Tuol Sleng ble drept på de såkalte dødsmarkene utenfor Phnom Penh. Slike dødsmarker finnes over hele Kambodsja. For å spare kuler ble de fleste slått til døde. Barn ble slått mot trestammer før de ble kastet i massegravene.

Buddhismen utryddes
Nesten hele munkestanden i Kambodsja ble drept under Røde Khmer. Templer og andre kulturskatter ble ødelagt. En sentral antakelse i kommunismen er at religion fører til at folk lar seg undertrykke - religion er som «opium for folket». Men at folk ikke lenger får lov til å dyrke sin religion er selvsagt et alvorlig inngrep i folks privatliv og tankeliv. Det er også en effektiv måte å forhindre at religiøse ledere bruker sin innflytelse til å danne opposisjon mot styret.