Røde Khmer tømmer byene

Da Røde Khmer inntok Phnom Penh 17. april 1975, begynte de straks å evakuere byen. Også andre byer ble evakuert, og over hele landet ble mennesker tvunget ut på landsbygda i lange og tunge marsjer. Pasienter måtte forlate sykehusene. Tusenvis av mennesker døde på disse marsjene. Phnom Penh var overfylt av flyktninger fra den forutgående borgerkrigen. Alle måtte reise, men ikke til sine hjemsteder eller familier på bygda. Bylivet skulle opphøre, men det tradisjonelle bondelivet var ikke alternativet. Nesten alle kambodsjanere ble tvunget til å leve i store jordbrukskollektiver.

Ingen fred med Røde Khmer
I Phnom Penh så mange på Røde Khmer som frigjøringshelter. Endelig, trodde de, var krigen over. Flyktningene fra den forutgående borgerkrigen skulle få vende hjem. Korrupsjonen fra det gamle styret skulle forhåpentlig opphøre. Historien ble en helt annen. Forutsetningen for tanken om å skape et helt nytt samfunn var at enkeltmenneskers verdi måtte settes til side. Dermed var veien til katastrofe allerede lagt åpen.

Bokbål
Både det fremmede og det tradisjonelle ble sett på som trusler mot det nye samfunnet Røde Khmer ønsket å skape. Eksempler på frykten for det fremmede og tradisjonelle var brenningen av bøker og forbudet mot vestlig medisin. Dette representerte vestlig imperialisme og var farlig for revolusjonen.

Privatlivet oppheves
Røde Khmer bestemte at alt tilhørte fellesskapet, til og med barna. Familien ble opphevet. Barn ble oppfordret til å tyste på sine foreldre dersom de gjorde noe som ikke var i tråd med revolusjonens ideer. Privat eiendomsrett ble opphevet og penger ble avskaffet. I dette klasseløse samfunnet oppstod en absurd form for likhet: Alle hadde like lite.

Man kan hevde at det som gjør et regime totalitært - ikke bare autoritært - er at det kontrollerer selv tanker og følelser. Det griper inn i folks innerste privatliv. Slik var det under Røde Khmer. Alle ideer som ble sett på som antirevolusjonære, ble hardt slått ned på. Uttrykk for sorg eller kjærlighet overfor familiemedlemmer, forfengelighet, religion, seksualitet - alt ble undertrykt og kontrollert av regimet. En rekke tvangsekteskap ble arrangert av Røde Khmer, og reproduksjon var det eneste formålet med samliv. Ektepar og barn ble ofte adskilt på de store jordbrukskollektivene.