Etterspill i Kosovo

I Kosovo hadde det i lang tid vært spenninger mellom albanere og serbere. Det store flertallet av innbyggerne i provinsen er albanere, men serberne i området satt med makten etter at Kosovo mistet sitt selvstyre i 1989. Serberne anser Kosovo som «nasjonens vugge», og tillegger det således en spesiell historisk betydning. På Kosovosletta kjempet serberne mot tyrkerne i 1389. Dette slaget ble brukt av Miloević da han søkte støtte for sin nasjonalistiske politikk.

På 1980-tallet mente mange serbere at de ble undertrykket av albanerne. Miloević støttet dette synet. Derfor sørget han for sterkere serbisk styre i Kosovo.

Politikken til Miloević undertrykte albanerne. De fikk ikke arbeid, og ble utestengt fra ledende stillinger i samfunnet. De hadde liten makt til å endre dette, selv om de var i flertall i provinsen. På 1990-tallet var det flere som ønsket å kjempe mot serberne med våpen.

Fredsavtalen fra 1995 tok ikke hensyn til behovene til kosovoalbanerne. Året etter begynte de å organisere væpnet motstand mot serberne. Etter kort tid kontrollerte kosovoalbanske styrker (UCK) omtrent 30 % av Kosovo.

Etnisk rensing i Kosovo
Serbiske styrker svarte med brutale midler. De begynte å fordrive albanere fra områdene, omtrent på samme måte som bosnisk- serbiske styrker hadde gjort i Bosnia-Hercegovina. Serberne angrep albanske landsbyer for å få beboerne til å rømme. Samtidig førte myndighetene en politikk som gjorde livet vanskelig for de lokale albanerne. Serberne ville endre befolkningsmønsteret i Kosovo, ved å jage ut albanere og la serbere flytte inn i området. I tiden som fulgte ble mellom 800 000 og 900 000 kosovoalbanere utvist.

NATO griper inn
NATO grep inn for å stoppe angrepene på sivile i Kosovo. 24. mars 1999 sendte NATO bombefly inn over området. I 78 dager ble serbiske stillinger bombet. Bombingen slo ikke ut som forventet. Som svar økte serberne innsatsen for å fjerne albanerne. Til slutt måtte Miloević likevel gi seg. De serbiske styrkene trakk seg tilbake fra Kosovo.

Etter at de serbiske styrkene hadde trukket seg ut, ble rollene byttet om. Den serbiske minoriteten ble nå angrepet og drevet på flukt av albanerne. Provinsen ble nå satt under kontroll av det internasjonale samfunnet med FN i spissen. Offisielt var den fortsatt en del av Serbia.

17. februar 2008 ble Kosovo erklært som uavhengig stat, til store protester fra Serbia. Deler av det internasjonale samfunnet har anerkjent staten. Det er imidlertid store utfordringer innad i Kosovo, blant annet gjelder dette økonomi, lovgivning og minoritetenes rettigheter.
 
Ruiner i Kosovo. Foto Marietta Amarcord.jpg Fransk jagerfly under NATOs aksjon mot Serbia i 1999.jpg Kosovos flagg.jpg
Bilde øverst: Ruiner etter stridighetene i Kosovo.
Til venstre:
Fransk jagerfly deltar i NATOs militæraksjon mot Seriba i 1999.
Til høyre:
Kosovos flagg etter nasjonens erklæring om selvstendighet i februar 2008.
Kart
Se også
Senter for studier av Holocaust og livssynsminoriteter
Postboks 1168 Blindern, 0318 Oslo | Telefon: 22 84 21 00 | E-post: undervisning@hlsenteret.no