I april 1992 gikk de serbiske styrkene til angrep på bosniske byer og landsbyer. De drepte eller bortførte bosniske og kroatiske ledere og intellektuelle, og tvang resten av befolkningen på flukt. Mot slutten av sommeren kontrollerte serberne 70 % av Bosnia-Hercegovina. Hovedstaden Sarajevo var beleiret av serbiske styrker.
De bosniske serberne forsøkte å rense områdene de så på som sine for andre folkegrupper. Metodene de brukte var grove og brutale. Bosniske muslimer ble utvist fra områdene som serberne erobret. Kvinner ble voldtatt. Mange ble drept. Mer enn 46 000 hjem ble ødelagt.
Det var for det meste serbisk milits som utførte angrepene. De fikk hjelp av lokale serbere som kjente området godt. Ofte kunne det skje ved at en serbisk nabo viste hvor det bodde muslimer, og møtte opp utenfor huset sammen med soldater. Soldatene tok da pengene fra den bosniske familien, og ofte ga de dem en omgang juling. Deretter ble bosnierne gjerne tvunget til å forlate hjemmet sitt. Busser stod klare for å frakte dem ut av området. Men for å bli med bussen, måtte de betale skyhøye billettpriser. Ofte måtte de vente i dager eller uker på ulike samlingsplasser før de kom seg videre.
Flere steder gikk utrenskingen etter hvert over i en mer brutal fase. Menn i alderen 16 - 65 år ble tatt av bussene og fraktet til arbeidsleire eller fengsel. Noen ble drept på stedet. De andre flyktningene ble satt av på sletter flere kilometer unna de bosniske områdene. Derfra måtte de selv ta seg fram til trygge områder. Mot slutten av 1992 var nærmere to millioner bosnjaker tvunget på flukt.
Etnisk rensing som politisk mål og militær strategi
Etnisk rensing beskriver handlinger som har til hensikt å fjerne uønskede folkegrupper fra et bestemt område (etno betyr «folk»). Begrepet blir ofte brukt i forbindelse med krigene i det tidligere Jugoslavia, og kan både være et politisk mål og en militær handling.
Etnisk rensing i Bosnia hadde flere mål. Det første var å oppnå militær seier i området. Det andre målet var å jage ut den uønskede folkegruppen og skape etnisk rene områder, altså kun for serbere eller kroater osv. Det tredje var å sørge for at frykten og hatet ble så stort at man var sikre på at folkegruppene ikke vendte tilbake, eller ikke kunne leve sammen igjen.
Etnisk rensing kunne skje på flere måter. En metode var å jage folkegruppen ut av området gjennom drap på enkeltpersoner, trusler og mishandling. Det foregikk også ødeleggelser av hus og religiøse og kulturelle steder. Hvis ikke dette skremte folkegruppen ut, kunne de bli tvangsflyttet. En annen vanlig metode var massevoldtekt av kvinnene, ofte mens familien så på. Massedrap av hele eller deler av folkegruppen var også en måte å fjerne uønskede folkegrupper. Dette er det vi kaller folkemord.
Alle disse formene for overgrep er i folkeretten definert som forbrytelser mot menneskeheten.
Konsentrasjonsleire
De serbiske styrkene opprettet flere konsentrasjonsleire for bosnjaker og kroater. I Trnopolje konsentrasjonsleir ble mange kvinner sendt, men også barn, eldre og menn i ulik alder. Omarska var den største leiren, mens Keraterm var en annen stor leir hvor det begått alvorlige brudd på menneskerettighetene. Det er rapportert utallige tilfeller av drap og tortur og elendige forhold for fangene. Kroatene opprettet også leire, hvor både serbere og bosnjaker ble utsatt for drap og andre alvorlige menneskerettighetsbrudd. Heliodrom var en av disse. I Čelebići ble det opprettet en leir for bosniske serbere, hvor det ble rapportert drap, tortur og voldtekt begått av bosnjaker og kroater.
