Serbisk nasjonalisme

Folkemord, massevoldtekt, fordrivelse og andre former for etnisk rensing er ofte organisert, godt planlagt og begrunnet med at det er nødvendig. I Jugoslavia var det nasjonalismen som utviklet seg gradvis på 1980-tallet som var avgjørende for at grusomhetene kunne skje på 1990-tallet.

Nasjonalismen fikk grobunn og økende støtte i takt med at staten kom i stadig større krise, både økonomisk og politisk. Nasjonalistene ønsket egne stater for sin folkegruppe. Dette betydde også utestengelse av andre folkegrupper. I overgangen rundt oppløsningen av Jugoslavia fikk nasjonalistene enda mer spillerom. Ideen om ett felles Jugoslavia måtte vike for ideen om flere nasjonale stater.

Serbisk nasjonalisme
I Jugoslavia utgjorde serberne ca. 36 % av befolkningen. Rundt en fjerdedel av serberne levde i andre deler av Jugoslavia enn i republikken Serbia. Derfor var det mange serbere som mislikte grensene som Tito hadde trukket. De mente at republikken Serbia også burde inneholde områder i Kroatia, Kosovo og Bosnia-Hercegovina der det bodde mange serbere. De ville samle alle serbere i en storserbisk stat. I 1986 kom et 70-siders notat, Memorandum, ut fra det serbiske kunst- og vitenskapsakademiet som blant annet var basert på disse tankene. Notatet var skrevet under av ca. to hundre intellektuelle i Serbia. Denne politikken ville nødvendigvis gå på bekostning av kroatiske og bosniske områder. Notatet har blitt tolket i ulike retninger, men det peker uansett fram mot den politikken de serbiske politiske lederne i både Bosnia og Serbia skulle føre noen år senere.

De andre
Karakteristisk for den serbiske nasjonalismen var at den spilte på det serbiske folk som ofre, et undertrykt folk. Dernest ble nasjonale myter om Serbias storhet her kombinert med å skape trusselbilder av «de andre», hvor serberne måtte forsvare seg mot undertrykkelsen. Notatet som lekket ut i 1986 pekte også på den urett som var påført det serbiske folk, hvor det ble hevdet at serberne var i ferd med å miste sin innflytelse, kultur og identitet.