2. verdenskrig

Tyskland angrep Jugoslavia i april 1941. Like etter fikk en fascistisk bevegelse kalt Ustasja makten i Kroatia. Området fikk navnet «Den uavhengige staten Kroatia», og inkluderte også Bosnia og Hercegovina. Staten ble dannet med støtte fra Tyskland og Italia. Serbia ble også organisert som egen stat, men her ble det tyske styret mer tydelig. Resten av Jugoslavia ble delt mellom Italia, Tyskland, Bulgaria og Ungarn. Den påfølgende borgerkrigen og kampen mot okkupantene førte til at omtrent en million mennesker mistet livet og flere hundre tusen ble fordrevet. I ettertid skapte dette dype splittelser mellom folkegruppene.

Borgerkrig i Jugoslavia
De nasjonale uenighetene ble forsterket etter okkupasjonen og oppdelingen i 1941. Dette førte til borgerkrig mellom ulike grupper. To motstandsgrupper kjempet mot Ustasja og tyskerne under 2. verdenskrig: serbiske tsjetniker og kommunistiske partisanere. De to gruppene sloss også mot hverandre.

Ustasja
Nasjonalistene i Kroatia samlet seg i bevegelsen Ustasja som betyr «opprørere». Lederen het Ante Pavelić. Ustasja skulle kjempe med alle midler for en selvstendig stat for kroater. Ustasjas politiske ideer har mye til felles med nazismen i Tyskland og fascismen i Italia. Det vil si at de ville utrydde eller jage ut andre folkegrupper og politiske motstandere for å oppnå sitt mål.

Da Ustasja kom til makten i 1941 ved tysk hjelp, fikk spesielt serbere, jøder og sigøynere lide for planen om en stat kun for kroater. Ca. 30 % av befolkningen var serbere, som var ortodokse kristne. Ustasja mente at serberne var en mindreverdig rase. Mange serbere ble jaget på flukt til Serbia, mens andre ble tvunget til å bli katolikker. Om lag 300 000 ble drept.

Store deler av Bosnia-Hercegovina falt også inn under Ustasjas område. Ifølge Ustasja stammet muslimene fra kroatisk adel som hadde gått over til islam under det osmanske imperiet. Derfor ble de behandlet bedre enn serbere.

Tsjetniker
Tsjetniker var serbiske soldater som tidlig i krigen kjempet mot Ustasja og nazistene. Navnet tsjetnik hadde de etter den serbiske geriljaen som sloss mot det osmanske riket. Dette innebar også at de så på muslimene som fiender. Tsjetnikene så på seg selv som forsvarere av det serbiske folket, og ville ha en jugoslavisk stat under serbisk kontroll. Derfor var de også motstandere av partisanene, som var kommunister. Tsjetnikenes mål om serbisk kontroll førte til massakrer og fordrivelse av ikke-serbere.

Partisanere
Partisanene var den kommunistiske motstandsbevegelsen under 2. verdenskrig. Lederen deres het Josip Broz Tito, og de fikk støtte fra Sovjetunionen.

Partisanene så på seg selv som jugoslaviske og hadde tilhengere i alle folkegrupper. De kjempet både mot okkupantene og de som samarbeidet med disse. Målet var å innføre kommunisme i et samlet Jugoslavia hvor de ulike nasjonene var likestilte.

Fra 1943 vokste partisanene i styrke. Etter hvert fikk de også støtte fra de allierte som sendte våpen og mat. I oktober 1944 rykket partisanene inn i hovedstaden Beograd sammen med sovjetiske styrker. Men Ustasja beholdt fortsatt kontroll i Zagreb. Først i mai 1945 ble byen frigjort av partisanene.

Partisanenes vei mot makten i Jugoslavia førte til hevnaksjoner mot grupper av mennesker som ble anklaget for samarbeid med okkupantene. Titusener ble henrettet i ulike massakrer i Jugoslavia ved slutten av krigen, både medlemmer av Ustasja og andre definerte fiender.

Konsentrasjonsleiren Jasenovac
Ustasja brukte konsentrasjonsleire for å holde serbere, jøder og sigøynere fanget. I alt 20 leire ble bygget i løpet av sommeren 1941. Den største av disse het Jasenovac. I løpet av krigen mistet omkring 85 000 mennesker livet her. Forholdene for fangene var elendige. De fikk lite eller ingenting å spise, og mange ble mishandlet og torturert.